Johan-Sebastian på tokt i Spania.
GM Johan-Sebastian Christiansen har i den siste tiden vært ute å spilt flere turneringer i Spania. Vi viderebringer dette reisebrevet fra JS! Han kan melde om masse ny giv og god selvtillit på sjakken noe som er veldig godt nytt før han igjen skal i ilden i India under sjakk OL om mindre enn en uke!
Sommeren 2022 har vært stappet med sjakk for undertegnede og i det jeg skriver dette, så sitter jeg på flyet på vei hjem til Norge igjen. I bagasjen har jeg med meg masse lærerike erfaringer og en del ratingpoeng!
I starten av Juni reiste jeg sammen med min gode venn Eivind Olav Risting til Mallorca for å delta i en lukket IM-gruppe. Jeg var klar favoritt og trengte å ta hele 8/9(!!) poeng for å gå opp i rating. De fleste vil si at det nesten er umulig, ettersom det var med en GM, en sterk IM og masse sultne, unge spanske FM’er pluss vårt eget IM håp, Eivind Olav Risting. Men noen ganger liker jeg å gi meg selv slike utfordringer, ettersom jeg synes det er utrolig lærerikt å være i en «must win» situasjon i hvert eneste parti. Det gjør at du må endre strategien for hvert eneste parti og virkelig gå hardt inn for å finne svakhetene til motstanderen. I tillegg vil det bety å ta en del risiko.
Før turneringen så jeg for meg at den britiske IM’en Brandon Clarke på rundt 2480 ville bli den desidert sterkeste motstanderen. Han satser aktivt og jakter på GM-tittelen. Det var også mange skumle, unge FM’er på lista. Men totalt ukjente for min del, så jeg ante ikke hva slags nivå de var på. (Det er veldig vanskelig å tolke unge spillere i dag, ettersom noen har gått kraftig opp grunnet K40, mens noen har gått sakte men sikkert opp til 2300).
I første runde møtte jeg en av de beste FM’ene som var med. En 17/18-årig 2350 spiller. Jeg starter med de svarte brikkene og ser på partiet som en must win situasjon så klart. Han åpner med 1.e4 og jeg svarer med mitt favoritt-trekk… 1…e6. Nemlig fransk forsvar. Han svarer med å klinke av på d5 umiddelbart, også kjent som avbytter-varianten. Denne er regnet som utrolig tørr hvor hvit kun går for remis og lik stilling. Så allerede her ville det bli en tøff oppgave, ettersom motstanderen min hadde preppet på forserte remisvarianter hvis jeg spilte de beste trekkene. Derfor valgte jeg å spilte noe uvanlig og relativt originalt. Dette satt han ut av spill umiddelbart og det tok ikke lang tid før han begikk posisjonelle feil og jeg følte at jeg tok over. Stillingen min ble bare bedre og bedre, og selv med litt krøll i tidsnøden så dro jeg partiet i land relativt komfortabelt. God start!
Runde 2: Hvit mot den sterke britiske IM’en Brandon Clarke 2480.
Det desidert tøffeste partiet i turneringa kom allerede i runde 2. Undertegnede med de hvite brikkene. Jeg preppet hele dagen på hans vante najdorf, men han skjønte raskt at jeg var forberedt og valgte derfor å gå for det mer suspekte «drage-Forsvaret» i siciliansk. Her hadde ikke jeg gjort noe forberedelser før partiet, men har en del kunnskap om varianten og har selv spilt det mange ganger med svart. Jeg velger å gå for en av de mest solide variantene, men han spiller i et vanvittig tempo. Vi kommer til en meget typisk stilling som er spilt mange mange ganger, men av en eller annen grunn så klarer jeg hverken å huske eller forstå hvilken trekkrekkefølge jeg skal gå for. Så jeg tenker i 30 min og går for trekket Lc4. Føler at det ikke er helt riktig, men vet at det er det trekket man gjør i disse variantene. Det kommer overraskende på han, og han svarer med et veldig aggressivt og interessant trekk, og vi befinner oss allerede nå i totalt ukjent farvann begge to. Stillingen er utrolig komplisert og jeg liker ikke helt det som skjer de neste trekkene. Jeg bruker mye tid og velger å plukke opp en bonde, men samtidig får han vanvittig mye kompensasjon og angrep ned mot kongen min. Jeg bruker mye tid på å forsvare stillingen min, mens briten spiller relativt raskt. Jeg mister kontrollen og sitter plutselig igjen med 5 min på 20 trekk mot hans 40 min. I tillegg er stillingen svært uoversiktlig og jeg er overhodet ikke komfortabel der jeg sitter. Jeg klarer å finne de beste forsvarstrekkene selv med nå under 5 min. Han fortsetter å stange mot forsvaret mitt, og etter hvert tar han seg en lang tenkepause, ettersom han begynner å miste kontrollen. Han tenker seg nesten hele veien ned til min tid, og vi har en helt kaotisk stilling med svært lav tid på begge spillere. Her viser jeg meg dominerende og tar fullstendig over og vinner med et knusende angrep.
Da var jeg altså ferdig med den vanskeligste motstanderen og i tillegg ble det seier. Ting så veldig lyst ut med 2/2 nå.
I runde 3 skulle jeg møte en lokal FM på 2200 i rating som hadde imponert de to første rundene med to seire mot høyere ratede spillere. Selv om jeg spilte med de svarte brikkene så skulle dette være en svært overkommelig motstander. Jeg spilte veldig aggressivt på vinst i en e4 e5 åpning og fikk ganske raskt overtaket. Overtaket økte stadig mer og mer, men jeg brukte også fryktelig mye tid. Vi endte begge opp med veldig lite tid før trekk 40, og her spilte jeg veldig godt helt til de siste par trekkene da jeg ødela litt for meg selv. Jeg kom inn i ny tidskontroll med en teoretisk vunnet stilling, men klarte å levere en kjempebrøler i det neste trekket og bukket kraftig slik at han klarte å forvare seg til til remis. Dette var totalt krise tenkte jeg. Hadde nå avgitt poeng mot en FM på 2200 som jeg skal slå relativt greit hver gang. Nå kunne jeg kun avgi et halvt poeng til(!!). Hva i huleste gjør jeg nå!?
I neste runde møtte jeg landsmann og kompis Eivind Olav Risting med de hvite brikkene. Etter et svakt resultat dagen før, var jeg ikke i humør til å preppe konkrete varianter, så bestemte meg for å spille det superoriginale åpningstrekket 1.Sc3!? etter anbefaling fra IM Lawrence Trent. Hadde gjort litt arbeid på åpningen i forkant av turneringen og håpet å overraske Eivind med en gang. Eivind ble ikke lurt å svarte klokt med 1…c5. Da hadde jeg ikke så mye annet valg enn å transponere til siciliansk noen trekk senere. Jeg bestemte meg for å spille vanvittig raskt i en variant jeg kjenner godt til, og der planene er relativt simple. Eivind hadde glemt preppen sin i denne variantene og stillingen ble fort veldig passiv. Brikkene ble veldig klønete plassert og det tok ikke lang tid før jeg fikk en stor posisjonell feil. Det ble enda vanskeligere for Eivind å forsvare seg, og til slutt ble det taktisk håpløst også. Stillingen åpnet seg foran kongen til Eivind og jeg avgjorde med noen fine taktiske offer. Viktig å vinne nok et parti og jeg var nå back on track igjen.
Neste runde var mot den laveste rangerte i turneringa, som også hadde tapt samtlige partier. Dette er et parti jeg bør vinne greit med svart tenkte jeg. Jeg preppet en veldig original variant mot hans elskede Dc2 nimzo. Det tok ikke lang tid før han måtte skikkelig i tenkeboksen, og da gikk det raskt nedover i utforbakke for min unge spanske motstander. Partiet endte raskt etter at stillingen hans bare ble trangere og trangere. Nå var fasit altså 4.5 av 5 poeng. Godkjent start!
I runde 6 ventet den meget solide og erfarne Chilenske GM’en Campos Moreno. Jeg skulle spille med de svarte brikkene og hadde observert at typen spiller svært svært solid og tar aldeles ingen risk. Prøvde å legge en taktikk og plan før partiet, men her gikk det nok galt. Jeg var på hugget og bestemte meg for å spille uvanlig i åpningen og gå knallhardt for seier med svart!
Jeg fikk opp en helt grei stilling, og i følge computeren så hadde jeg utlignet uten problemer, men stillingstypen var overhodet ikke slik jeg liker den. Jeg er ikke vandt med slike stillingstyper og har svært lite erfaring med å spille dem. Jeg står helt fint, men samtidig relativt passivt. Her blir jeg for utålmodig og ser gode offermuligheter og masse taktiske muligheter. Det er definitivt ikke det stillingen skriker etter nå. Jeg går for en av de taktiske mulighetene, men innser med en gang jeg slipper brikken, at dette var en kjempetabbe. Han reagerer umiddelbart og utnytter kjempebrøleren min. Partiet går fra rundt 0.00 til +6 og offiser over for han med en gang. Jeg spiller noen trekk til men stillingen er helt håpløs. Jeg gir opp noen trekk senere og mister helt motivasjonen for de neste partiene. Jeg har nå null muligheter for å ta med meg noen ratingpoeng tilbake til Norge, og i tillegg må jeg vinne de 3 siste rundene for å ende i 0.
Neste runde skal spilles mot den meget talentfulle inderen Aarav Dengla som kun har en rating på litt over 2100, men har overprestert til de grader og vi vet alle hvor vanvittig underratede disse inderne kan være. Jeg er fortsatt rimelig arg og forbannet over gårsdagens tap og velger å legge meg ved bassenget sammen med Eivind for å slikke litt sol og spare på kreftene. Vi er jo tross alt på Mallorca! Jeg lar være med å preppe og bestemmer meg heller for å finte han ut med trekkrekkefølgen i åpningen. Det klarer jeg med stor suksess, og det er åpenbart for meg at han er veldig ubekvem i den stillingstypen vi havner i. Jeg er veldig happy med slik ting er, og han spiller mange svake posisjonelle trekk og jeg tar mer og mer over. Det hele ender meg en svært overbevisende seier.
Fasit er nå 5.5/7 med to runder igjen.
I runde 8 møter jeg deltakeren som mest sannsynlig har det tyngst av alle. Den unge spanjolen på 2150 står nemlig med 0 poeng av 7 mulige. Da er det kanskje ikke veldig motiverende for han å få gruppa høyeste rangerte som takk for 7 strake tap. Jeg kan hele veien se at han er helt knekt, og han spiller virkelig ikke opp mot sitt eget nivå, og jeg vinner et ekstremt enkelt parti.
Da står jeg med 6.5/8 og trenger seier i siste mot en ung FM på 2350 for å ikke gå ned i rating. I tillegg vil jeg vinne turneringen med seier. Min spanske motstander har virkelig underprestert, og med hvite brikker så går jeg inn i partiet som stor favoritt.
Jeg er i godt humør og bestemmer meg kvelden før for å ha det litt moro, og gå for trompowsky(d4 Sf6 Lg5). Han svarer med Se4 og her går jeg for den varianten jeg ønsket, nemlig 3.h4!?. Jeg får raskt en meget god og komfortabel stilling, men han forsvarer seg irriterende godt. Jeg bruker en del tid for å finne en konkret mulighet for å knekke forsvaret hans, men finner ikke noe direkte, så jeg gnukker videre. Stillingen hans blir bare vanskeligere og vanskeligere å holde, og jeg vinner til slutt med et taktisk motiv.
Sluttscoren ble da «halv-godkjente» 7.5/9 og jeg tar med meg en turneringsseier tilbake til Norge. Mye bra sjakk, men også mye unødvendigheter. Tar med meg masse lærerikt til neste turnering.
Turneringen for min venn Eivind Risting gikk litt opp og ned og det lå lenge an til å bli en veldig bra turnering, men med et kjedelig tap i siste runde endte det litt under forventet score. Men vi hadde en flott tur sammen og fikk endelig til en av våre tradisjonelle sjakkturer sammen som vi hadde før.
Nå ventet drøye 10 dager med ferie i hjembyen Sandefjord før årets høydepunkt skulle skje i nevnte by! Jeg har nemlig jobbet i lang tid med å hente inn sterke super GM’er til å ha en stor 10-dagers treningscamp i Sandefjord og danne Team Christiansen. GM’ene jeg gikk for er nøye valgt og ikke tilfeldig. Disse vil jobbe med/for meg videre i min sjakkarriere og hjelpe meg med å nå mitt potensiale og mine mål. GM’ene i Team Christiansen er: Ivan Saric. Kroatias desidert beste sjakkspiller og rundt 2700 i rating. Tidligere europamester individuelt, og Europa og verdensmester for ungdom. Tidligere i karrieren jobbet han også som sekundant for selveste Topalov da Topalov var verdensmester. I tillegg besitter han vanvittig mye kunnskap og utrolig mye god erfaring. Også en del av det «fryktede 90-kullet». Mange husker han kanskje som en av de som slo Magnus i OL i Tromsø 2014. Han satser også knallhardt om å nå ypperste verdenselite, og er dermed en super person å ha i teamet.
Nestemann ut er sjefen sjøl: Borki Predojevic. Bosnias beste sjakkspiller og en av mine tidligere trenere som dro meg langt opp i min karriere og lærte meg utrolig mye. Han er bossen i gjengen og styrer oppgavene våres og treningshverdagen. Han har nå trappet ned på spillingen, og konsentrerer seg kun om å coache andre. Han er ansatt som Østerrikes hovedtrener og vært det i mange år.
Sistemann sier nesten seg selv. Det blir selvsagt ikke noe Team Christiansen uten en Van Foreest\Christiansen kobling! Det var aldri noen tvil om at Jorden skulle være med i teamet, og det var han selvsagt også veldig interessert i! Jorden trenger ingen introduksjon, men han er 2700+ og tidligere vinner av Tata Steel foran blant annet Magnus Carlsen. Også regnet som et av de største talentene vi har i sjakken i dag. Et beist av en angrepsspiller og vanvittig mange gode åpningsideer.
Da gutta ankom så jobbet vi fra 09:30 til 20:00 hver eneste dag, med noen pauser. Det ble selvsagt spilt lynsjakk eller diskutert sjakk i pausene også. Men vi tok oss også tid til å oppleve Sandefjord og holde på med litt aktiviteter. Det var flere dager vi holdt på lenger enn til 20:00 også. Gjerne helt ut til 23:00 tiden. Det var intense dager med hard jobbing fra morgen til kveld, og jeg kan snakke for alle sammen, da jeg kan si at vi var alle rimelig slitne etter 10 dager med hard trening. Men som sagt, så ble det også tid til mye annet! Blant annet, flotte turer, minigolf, padeltennis, fotballkamp (Sandefjord - Tromsø) osv.
I tillegg må det også nevnes at vi hadde en meget spesiell gjest et par av dagene. Ingen ringere enn Magnus Carlsen tok seg turen innom og bidro med mye sjakklig kunnskap, tørr humør og dødelig slag på padeltennis-banen.
Før campen hadde jeg allerede planlagt å dra rett til Spania for å spille to turneringer på rad som oppvarming til sjakk OL i India senere i Juli. Allerede dagen etter treningsleiren dro jeg til Spania for å spille først en turnering i Benidorm, deretter en i Valencia. Jeg var kjempemotivert etter treningsleiren og gledet meg masse til å ta fatt på en ny turnering.
Allerede på Torp flyplass begynte problemene å melde seg. Flyet til Alicante var overbooket og jeg var en av to som ble satt på venteliste. Svært fortvilet var jeg da jeg hadde betalt ekstra for å reservere sete. Jeg stod der sammen med en mann og vi ventet på informasjon om det var plass til oss. Vi fikk beskjed om at det var én ledig plass, og det var plassen 1A, som jeg hadde reservert. Men Neida, det setet ble virkelig gitt til han andre mannen som ikke hadde reservert sete, men han ankom flyplassen 5 minutter før meg, så derfor takket han gladelig ja til å ta setet jeg hadde reservert, og damene i skranken var overhodet ikke interessert i å høre på meg, og var mer interessert i å komme seg hjem fra jobb. Videre ble jeg sendt til serviceskranken utenfor for hjelp. Der var det også helt håpløst og jeg fikk tilbud et fly to dager senere. Fortvilet fortalte jeg da dama i skranka at det går ikke. Jeg har en viktig turnering som starter i Alicante i morgen! Og ettersom Torp er en liten flyplass, så går det ikke så mange fly derfra. Ho ringte rundt men uten hell. Jeg begynte å bli febrilsk og mer og mer fortvilet. Jeg så ingen måte å komme meg ned i tide. Jeg så på skjermen at det var et fly til Malaga med Norwegian som var en del forsinket og tenkte til meg selv «Hva hvis jeg kommer meg til Malaga, da er jeg hvertfall i Spania, og da bør jeg kunne klare å komme meg til Alicante uten særlige problemer dagen etter. Uten å tenke noe mer over dette , så foreslo jeg dette for damen i skranken og kom i kontakt med Norwegian og fikk høre at det faktisk var ledige seter. Ingen billetter var tilgjengelige men jeg gjorde hva som helst for å komme på det flyet, og fikk til slutt fikset billetter på en merkelig måte. Jeg kastet meg om bord på flyet og innså fort at jeg ikke helt sjekket hvordan jeg skulle komme meg til Alicante dagen etterpå. Jeg landet nemlig i Malaga rundt 01:30 på natta og måtte være i Alicante før 15:00 tiden. Det stod overalt alt tog og buss tok hele 8 timer og at ingenting gikk før 8 tiden.
Jeg klarte etterhvert å finne en mulig, men en veldig tungvinn, rute. Jeg fant et tog som gikk i 06:30 tida til Madrid. Absolutt ikke i riktig retning Alicante. Og deretter fra Madrid til Alicante med nytt tog. Og taxi fra Alicante til spillestedet i Benidorm. Jeg satt og halvsov på en benk på flyplassen i 4-5 timer før jeg tok en uber til togstasjon. Deretter fulgte en laaang togtur hvor jeg måtte passe på å ikke sovne, slik at jeg ikke ble med toget forbi Madrid. Det samme gjaldt fra Madrid til Alicante. Da jeg til slutt kom fram til Alicante og tok taxi til hotellet så var jeg helt utmattet og ikke klar for å spille et parti om kun 1 time.
Det hele endte så klart tragikomisk, slik det alltid gjør med meg tydeligvis. Det er kun én av alle de registrerte spillerne som ikke møtte opp til partiet. Det var selvsagt min motstander og jeg ble tildelt en WO seier. Var absolutt ikke fornøyd med det, men rakk ikke å tenke så mye over det før jeg kollapset totalt da jeg kom opp på rommet og sovnet umiddelbart. For en tur!
Jeg spilte knusende sjakk de neste rundene og slo 2100 etterfulgt av seier mot 2 IM’er. Turneringen startet altså glimrende og jeg spilte samtidig veldig godt, og hadde masse energi og motivasjon etter den nylig avsluttede treningsleiren.
Jeg stod med 4/4 og møtte skulle møte den tredje høyeste rangerte spilleren. En meget sterk IM fra Polen. Jeg spilte igjen et glimrende parti og spilte en helt utrolig sjeldent posisjonelt trekk som ser utrolig dumt ut, men er helt genialt! Dessverre klarte jeg å surre bort hele fordelen min i tidsnøden og motstanderen min reddet remis. Jaja, ikke så ille. Fortsatt en veldig god turnering og 4.5/5 er absolutt godkjent tenkte jeg! Dessuten spiller jeg veldig godt, og det er det viktigste.
I neste runde møter jeg den svært underratede armenske FM’en David Davtyan som så langt hadde spilt fabelaktig sjakk. Jeg har stor respekt for armenske sjakkspillere og vet at de er kraftig underratede. Jeg gikk for en veldig solid variant i siciliansk men fikk en prepp rett i trynet. En variant jeg ikke kjente til og måtte bruke mye tid. Jeg likte absolutt ikke stillingen min, men klarte å komme meg ut av det verste etterhvert. Det ender meg et litt bedre sluttspill for meg, men uten særlig store vinstsjanser. Jeg gir det noen forsøk men han forsvarer seg bra, og til slutt har jeg ikke flere muligheter og stillingen blir død remis. Selv om jeg var en del høyere rangert så var jeg ikke så skuffet over resultatet ettersom han åpenbart var mye bedre enn ratingen sin. Forøvrig tok han et IM napp i turneringen. Jeg var bare ikke så fornøyd med å tape preppen og havne i en ubekvem stilling.
I neste runde ventet den antatt sterkeste motstanderen. En meget meget sterk Cubansk IM som siklet på GM-tittelen. Jeg var hvit og hadde preppet ekstremt godt i den skotske åpningen. Jeg lurte han raskt og det kom fort en del feil fra han. Jeg fikk opp en kjempestilling som jeg kunne utnyttet bedre enn det jeg gjorde. Jeg ga han halvveis noen sjanser til å komme tilbake i partiet, men stillingen hans hadde vært så håpløs hele veien at det var ikke så lett å omstille tankene sine kan jeg tenke meg. Jeg fikk etterhvert en knusende stilling og spilte på et tidspunkt veldig nøyaktig som førte til at jeg dro en svært svært viktig seier i land.
Nå stod jeg med 6/7 poeng og skulle møte en IM fra Peru. Igjen var jeg hvit og igjen spilte jeg skotsk åpning. Denne gang en annen variant der jeg mikset opp trekkrekkefølgen, men var ikke klar over det før etter runden. Motstanderen min stolte på meg og lot meg få en veldig behagelig stilling etter åpningen. Jeg dominerte sentrum og han fant seg selv i en meget trang stilling. I det han prøvde å åpne opp stillingen så åpnet han samtidig opp for mine veldig aktive brikker. Det røk raskt en bonde og jeg var i ferd med å vinne en til. Til slutt raknet hele stillingen hans og jeg vant et svært svært overbevisende parti mot nok en sterk IM.
Dette var en litt mindre turnering enn turnering nummer 2, og jeg hadde spilt mot alle hovedkonkurrentene mine allerede og stod med hele 7/8 poeng.
I siste runde ventet WIM Hanne Goossens. Jeg skulle spille svart og hadde nå sjekket ut av hotellrommet så hadde ingen gode muligheter til å preppe, men bruke 5 min på lichess før runden og bestemte meg for hva jeg skulle spille mot hennes D4 sc3 åpning. Igjen gikk jeg for noe uvanlig, og jeg hadde dessuten kun sjekket det med computeren som ligger inne på lichess. Den er langt i fra like sterk som de computerne jeg normalt sett bruker, men jeg tenkte at det får gå. Igjen spilte jeg et ganske bra parti og tok sakte men sikkert over hele veien. På et tidspunkt valgte jeg å ofre en bonde men samtidig så vil ho få en så ekstremt passiv stilling at det vil være veldig vanskelig å holde tingenes tilstand ved like. Det hadde jeg rett i, og med en gang tidenes hennes begynte å bli liten, så kollapset hele kongeriket og det endte med nok en seier for meg.
Det ble hele 8/9 poeng og den 3.strake turneringsseieren min! I tillegg tok jeg med meg 5 ratingpoeng og var opp til 2598. Nærmet meg den magiske 2600 grensen som er der jeg lå før min vanvittige kollaps fra 2620 til 2560 på 2 måneder i fjor høst.
Jeg var passe sliten etter denne turneringa, men ingen pause ble det. Allerede dagen etter skulle jeg spille runde 1 i en ny turnering i Valencia. Jeg kastet meg på nattbussen sammen med to andre deltagere som også skulle spille turneringen i Valencia også. Vi ankom hotellet i 01:30 tiden og da var det bare å kaste seg i senga og få i seg nok søvn før det var på’n igjen med ny turnering.
Turneringen i Valencia var en betydelig større og sterkere turnering med masse GM’er og sterke IM’er. Jeg var høyest rangert her også, men kun med få ratingpoeng over de neste på lista.
I første runde møtte jeg en lokal spiller med rating rundt 1800. Det endte med en veldig komfortabel seier uten noen problemer.
Dagen etter var det klart for dobbeltrunde og ettersom vi nesten bare spilte dobbelrunder i den forrige turneringa, så var jeg totalt utslitt og er klar over hvor mye energi en slik dag tar. Derfor bestemte jeg meg for å stå over runde 2 og ta en walkover Bye og dermed få et halvt poeng uten å spille. Dette var for å spare krefter og også fordi jeg var dødssliten etter den forrige turneringa og alle reisene fra og til turneringene.
I runde 3 blir jeg satt opp mot en ung og talentfull WIM fra Peru som har 2/2 etter å ha knust den sterke polakken jeg spilte remis mot i forrige turnering. Jeg er hvit og klar favoritt. Ho spiller fransk forsvar og velger en uvanlig variant som jeg ikke har analysert på lang lang tid. Av en eller annen merkelig grunn blander jeg dette med noe jeg selv spilte mot Alekseenko med svart i World Cup 2019. Jeg går for det Alekseenko spilte mot meg, men det var i en totalt annen variant og jeg har allerede en helt horribel stilling. Jeg forstår ikke hva som skjer og stillingen min forverrer seg bare mer og mer og jeg blir totalt utspilt. Jeg klarer ikke å tro mine egne øyne. Jeg har absolutt ikke sjans, jeg er ikke i nærheten av noe. Jeg blir totalt utspilt av en spiller med nesten 600 ratingpoeng mindre enn meg. Jeg er masse materiell under og ho fortsetter å spille som en Gud. Absolutt ingen feil. Vi kommer til det punktet der computeren sier at ho har matt i 8,9 og 10. I tillegg 10 forskjellige trekk som gir mer enn +10. Ho velger å gå for den mest fiffige matten som ved første øyekast kan se ut som blir matt i 5-6 trekk. Men på mirakuløst vis så har jeg en siste ressurs som faktisk snur hele partiet på hode og går fra matt i 7 til +4 til meg!! Jeg ser det umiddelbart, men stillingen er fortsatt ekstremt komplisert. Jeg ender et tårn over for 3 bønder. Men samtidig er disse bøndene sammenhengende fribønder som er langt over på min side og veldig vanskelig å stoppe. Jeg finner ikke den kompliserte computerløsningen og klarer å ofre det ene tårnet på bøndene og partiet ender opp i remis etter at ho får ofret tilbake for å forsere remis. Er meget heldig halvpoeng der! Der var definitivt marginene på min side.
Jeg dundrer ned 5 ratingpoeng av remisen og hele forrige turnerings gevinst er nullet ut. Men jeg er samtidig sjeleglad for at jeg ikke tapte partiet. Jeg rister det overraskende fort av meg og er særdeles motivert for å slå hard tilbake og vise hva jeg er laget av.
I neste runde får jeg en ukrainsk FM. Han spiller Sf3 etterfulgt av b3 og partiet er lenge helt jevnt, før han plutselig velger å bare gi fra seg en bonde. Helt uforståelig for meg, og jeg vet fortsatt ikke hvorfor. Men jeg takket pent for den bonden og vant partiet veldig greit etter det.
I runde 5 får jeg æren av å møte et lands beste sjakkspiller, det synes jeg alltid er gøy. Denne gang står nemlig Honduras’ sin beste sjakkspiller for tur. Han er en FM ratet 2350. Her får jeg raskt en meget komfortabel stilling i taimanov siciliansk med hvite brikker, og det tar ikke lang tid før jeg gir motstanden min altfor mange svakheter at det til slutt ikke går an å holde alt sammen lenger. Nok en god seier og ringer begynner å gli igjen. Jeg er fortsatt veldig motivert og har overraskende god energi.
Dagen etter kommer den beryktede dobbelrunden igjen. Runde 6 og 7. Denne gangen skal jeg spille begge rundene og får i første rundene en av de beste online lynsjakkspillerne i verden. Renato Terry (2501) er en fryktet spiller både på chess.com og lichess, og jeg har også fått mye juling av han på nettet. Jeg var hvit, og dette var et svært viktig parti. Vinner jeg partiet, så har jeg snudd hele turneringen og har plutselig en kjempeturnering igjen!
Jeg later som jeg ikke har preppet og gir han selvtillit med vilje, før jeg bryter den kraftig ned igjen da jeg plutselig begynner å «blitze» ut mine neste trekk. Da har jeg allerede preppet meg til en fordelaktig stilling som skal være veldig god for hvit. Samtidig er han kjent for å være en veldig tricky spiller og utrolig god til å finne ressurser der man ikke skulle tro det fantes noe. Han gjør et rart trekk hvor det ser ut som jeg kan vinne en kvalitet. Jeg går selvsagt rett i den og går for en gaffel, men da svarer han umiddelbart med et trekk som snur partiet totalt, og jeg føler meg så utrolig dum. «Hva i huleste er det du driver med, din idiot» sier jeg til meg selv. «Fyren er kjent for triks, og du klarer å gå i en så billig felle!?». Jeg taper ikke noe materiell men partiet snur totalt og han har plutselig masse initiativ og kongen min er svært utsatt og brikkene mine er plutselig veldig passive. Jeg har rett og slett havnet i en veldig veldig vanskelig situasjon. Jeg prøver å forsvare meg så godt som mulig, men han fortsetter å finne gode trekk og spiller rett og slett fantastisk sjakk. Det må jeg bare si. Jeg blir totalt utspilt og stillingen blir bare verre og verre. Jeg får ofret en bonde slik at jeg får mer plass for brikkene mine og kan skape litt trusler tilbake. Vi er nå inne i en tidsnød med kun 30 sek per trekk (ingen tilleggstid etter trekk 40). Dette er punktet der jeg viser meg overlegen. Fra en katastrofal og nesten tapt stilling, så kriger jeg meg voldsomt tilbake i tidsnøden og begynner å nærme meg en uklar stilling. Han blir mer og mer ubekvem og spiller mye mer usikkert enn før. Plutselig ender det med en situasjon der jeg er bonde under i et sluttspill med tårn, løper og en springer hver. Jeg har to bønder og han har 3. men til gjengjeld så er begge bøndene mine langt framme og vanskelig for han å stoppe. Det viser seg å være en umulig oppgave for han i tidsnøden og han må til slutt ofre tårnet sitt på den ene bonden og da vinner jeg sluttspillet enkelt med tårn over for et par bønder. FOR EN VIKTIG SEIER! Smilet går fra øre til øre hele veien tilbake til hotellet. Jeg har klart å snu en fiaskostart av en turnering!
Partiet varer lenge og jeg rekker så vidt å komme meg tilbake til hotellet og kaste i meg noe mat før jeg må rett tilbake til spillelokalet for å spille neste parti. Denne gangen er det en GM fra Venezuela som står for tur. Han hadde imponert så langt og stod med to solide remiser mot bedre spillere, og resten av partiene var overbevisende seire. Jeg skulle spille med svart og planen var å spille solid og ikke ta noen sjanser.
Motstanderen min gikk aggressivt til verks og spilt en av de mest moderne variantene i framstøtsvarianten i fransk. Hvit ofrer en bonde, men hevder samtidig at man har nok kompensasjon og initiativ for bonden. Jeg har både spilt den varianten selv med hvit og også møtt det en del ganger med svart. En veldig vanskelig stilling å spille for begge. Men generelt så var jeg veldig fornøyd, ettersom det kommer til å bli et veldig uklart parti der jeg har gode sjanser for nok en seier. Jeg prøver å spille relativt raskt i åpningen og går inn i noe jet synes er behagelig for svart og ubehagelig å møte når jeg er hvit. Han bruker en del tid og virker litt oppgitt der han blåser ut luft i ny og ned. Det er mulig at jeg ikke spiller helt korrekt, men jeg setter han i en vanskelig posisjon der han må bevise kompensasjon for bonden, mens jeg kun trenger å «vente» og passe på truslene hans. Jeg bygger sakte men sikkert opp en god og solid stilling som er vanskelig å bryte gjennom og har fortsatt bonde over. Det er ingen måte for motstanderen min å direkte få tilbake bonden enda, så det virker som han begynner å bli litt utålmodig. Når man blir utålmodig så kommer det ofte spesielle trekk. Det skjedde denne gangen også. Han går all in og sender alt i angrep og ofrer den ene springeren sin. Jeg godtar offeret rolig, og finner de riktige forsvarstrekkene for å få en stor fordel på brettet. Han prøver å ofre enda mer, men etterhvert så har han så få brikker igjen, at det ikke er noe mer angrep igjen og han ga opp partiet. Etter dette var jeg veldig fornøyd med meg selv. Det var et godt parti og jeg beholdt roen hele veien, selv om jeg var lavt nede på klokka en del ganger. I tillegg hadde jeg havnet på en god winning streak, og jeg hadde fått opp selvtilliten skikkelig. Nå skulle det mye til for at jeg kunne ødelegge denne turneringen tenkte jeg.
Jeg kom meg altså unna med 2/2 på dobbeltrunde dagen, og var nå i delt ledelse med den meget imponerende svaksynte spilleren Daniel Pulvett. Han skal se rundt 20% og så og si bare skygger. Han hadde imponert meg kraftig under hele turneringen og knuste all motstand som kom hans vei. Han er en IM ratet litt over 2520 og manglet et GM napp for å fullføre GM tittelen. Han lå godt an før runden mot meg og trengte kun 1 av 2 poeng for å bli GM. Etter å ha sett de andre partiene hans og nylige resultater, så satt han seg definitivt i respekt hos meg. Men jeg preppet godt og var vanvittig godt forberedt til partiet.
Jeg vinner preppen og vi havner i en g3 taimanov der jeg tvinger han inn i en veldig passiv stilling og en dårlig versjon av Sveshnikov. Jeg har en kjempestilling men velger å være grådig og plukker til meg en bonde. Da er jeg riktignok en bonde over, men nå kommer plutselig alle brikkene hans til live, så jeg må virkelig være forsiktig. Han forsvarer seg utrolig godt, men jeg klarer å holde på bonden min lenge. På et tidspunkt tilbyr han også remis. Det er veldig naturlig ettersom jeg kun har 9 min igjen i en komplisert stilling, mens han har over 40 min. Som den personen jeg er, så avslår jeg selvsagt remis uten å tenke meg om. Jeg visste at jeg fortsatt hadde et lite overtak, og selv med så lav tid så var det uaktuelt å akseptere. Han forsvarer seg ekstremt bra helt til «The bitter end». Han kan velge mellom 2 trekk. Det ene bør ende i remis, men jeg kan presse litt. Det andre taper etter få trekk. Han gikk heldigvis for alternativ 2 og misset en taktisk mulighet jeg hadde. Og jeg vant partiet få trekk senere. Nå hadde jeg altså snudd en katastrofeturnering til en av mine beste åpne turneringer noensinne. Det er sjeldent at jeg vinner slike åpne turneringer, ettersom det er ekstremt mange om benet og vanskelig å vinne som favoritt. Men denne gangen luktet jeg gull! En remis nå, så var jeg 90% sikker på at det ville ende med udelt 1.plass.
Og så aller siste runde. Da skulle jeg møte lagkameraten min i Växjö i svensk liga, GM Yuri Solodovnichenko. Han hadde levert en meget solid turnering så langt og var på en delt 2.plass før siste runde. Nå hadde jeg kun et mål, og det var å sikre turneringsseier med remis. Det var veldig vanskelig for meg å skjønne om han kom til å prøve å slå meg, eller si seg fornøyd med remis og sikre en delt 2.plass og pengepremie. Skal jeg være helt ærlig, så trodde jeg kanskje han ville være fornøyd med remis. Men i og med at han spiller med hvite brikker, så har han jo en fordel. Slår han meg så vinner han turneringen alene. Men samtidig tar han veldig mye risiko ved å prøve å slå meg.
Siste runde var også en morgenrunde og her kom PROBLEMET. Det var rundestart 09:30 og T-banen tar 20 min til spillelokalet. Man kan komme opptil 15 min for sent, ellers taper man partiet. Jeg spiser frokost i 08:20 tiden og tar en rask dusj for å våkne ordentlig. Jeg sjekker ut av hotellet litt før 09:00 og rusler rolig bortover mot t-banen, vel vitende om at jeg har goooood tid. I det jeg kommer til T-banen så ser jeg ingen sjakkspillere ved første øyekast (Pleier alltid å være fullt av dem når vi drar til runden). Klokka er nå 09:05 og jeg titter opp på T-bane skjermen. Neste bane går 09:23!! Det vil altså si at jeg ankommer T-banen 400M unna spillelokalet 09:43. Altså 2 minutter før jeg taper partiet. Jeg tenker umiddelbart «æsj, nå taper jeg et kvarter på klokka». Så sier jeg til meg selv at jeg kanskje burde sjekke hvor lenge man kan komme for sent før man taper. Av en eller annen grunn trodde jeg det var 30 min. Mest sannsynlig for det var slik på den forrige turneringa. Så ser jeg i «regulations». Der står det svart på hvitt. «Forfeit time - 15 min». Nå fikk jeg offisielt panikk og tenkte at dette kom til å ende på en tragisk måte. Samtidig satt det en spansk IM og en argentinsk GM som også misset den forrige T-banen. Jeg hadde jo også helt glemt at det var søndag, og derfor går ikke T-banene like ofte som de andre dagene (de gikk så og si hvert 2.minutt). Jeg ser at de to også ser febrilsk på klokka. Så tar jeg en ny titt opp på tavla. 09:24 står det nå!! Deretter står det 09:25. Ikke nok med at jeg missa forrige T-bane, men så skal denne være forsinket i tillegg!?. Nå begynner det å bli teoretisk umulig å rekke runden. Jeg har et lite håp igjen. Og det er at arrangøren tar mikrofonen og takker for oppmøte og kommer med litt ekstra info om premieutdeling osv. noe som vil drøye rundestart med 1-2 min. Noe som kan være livsviktig for min del.
T-banen ankommer 09:25. Der sitter jeg og en IM og GM. Jeg går inn på «followchess» appen for å sjekke hvilket klokkeslett partiene settes i gang. Klokken er slagen 09:30 og ingen trekk har kommet enda. Har jeg faktisk fått ønske mitt oppfylt? Står arrangøren og snakker i mikrofonen i dette øyeblikk? Tik tak tik tak. 09:31, fortsatt ingen trekk. 09:32 DER kom trekkene fra livebrettene. Jeg setter umiddelbart på stoppeklokka for å kunne se hvor mye tid jeg har når jeg ankommer stasjonen. Jeg skal altså ha maksimum 2min på meg å komme meg fra stasjonen til spillelokalet og opp 3 etasjer. Heldigvis er det ikke mange på T-banen så stoppene på hver stasjon er kortere enn vanlig og jeg tipper at vi kanskje sparte noen viktige sekunder på det.
Vi ankommer stasjonen 09:45. Jeg ser på klokka at jeg har mellom 1.5 - 2 minutter. Jeg setter på turboen og spurter av gårde som aldri før. Med GM’en og IM’en bak meg. Tar ikke lang tid før jeg øker distansen til de to betraktelig. Jeg kommer meg inn døren og løper opp trappene. Der oppe møter jeg en haug av folk som roper «GO GO GO, you have one minute!!”. Jeg løper gjennom hele salen og bort til 1.bordet og spiller trekket mitt med 30 sekunder igjen før jeg taper. Jeg går umiddelbart ut i gangen igjen for hente igjen pusten og også få i meg noe vann og roe meg. Da ser jeg at både IM’en og GM’en ble dømt til tap. De rakk det ikke dessverre.
Adrenalinet pumper og det er absolutt ikke slik jeg vil ha det i et så viktig parti. Så jeg velger å sette av 5 min til å roe meg ned i gangen og ta litt vann i ansiktet. Så setter jeg meg rolig og kontrollert tilbake ved brettet og fortsetter med mitt franske forsvar.
Bord 2 er fort ferdig og tar kjapp remis. Det betyr dermed at jeg vinner turneringen alene hvis jeg spiller remis. Etter få trekk så tilbyr jeg remis. Jeg tenker at det er gode muligheter for at han godtar dette av mange grunner. Først og fremst sikrer han seg en delt 2.plass og en god pengepremie. For det andre så går han opp enda mer rating og får endelig avsluttet en veldig god turnering. Og for det tredje, så tar han enorm risiko ved å prøve å slå meg. Da risikerer han i tillegg å tape partiet, og falle nedover på listene og ikke stikke av med noen pengepremie.
Han svarer umiddelbart på tilbudet mitt med «I prefer to play on”. Da ble jeg meget overrasket. Var det fordi jeg allerede hadde 15 min mindre på klokka og fortsatt hadde en veldig høy puls. Eller ville han rett og slett ofre alt for å prøve å ta førsteplassen alene. Jeg ble absolutt ikke noe stresset av avslaget hans, og så kun på dette som nok en mulighet til ny seier! Selvfølgelig hadde det vært deilig å avslutte en slitsom Spania tur med to sterke turneringsseire. Men jeg var klar for å kjempe hardt over brettet.
Vi spilte en relativt teoretisk og høyt diskutert variant i fransk for noen år tilbake. Derimot er det ganske lenge siden jeg hadde tatt en titt på akkurat den varianten, og jeg var overhodet ikke i noen forberedelse etter åpningen. Det var for øvrig min motstander. Så det føltes nok rimelig godt for han kan jeg tenke meg. Men jeg visste veldig godt at den varianten skal være helt fin for svart og kan også gi gode vinstsjanser for svart hvis han spiller unøyaktig. Så jeg stolte på meg selv og mine egne regneferdigheter og var ikke spesielt redd for å gå veldig feil. Jeg velger å spille veldig solid og ikke prøve å gå for noe «crazy» ettersom jeg fort kan havne i en veldig skummel situasjon dersom han er godt forberedt, noe han virket å være. Jeg prøver å få dronningene av brettet ganske raskt, for å gjøre stillingen enklere å spille. Det tar ikke lang tid før jeg får han ut av preppen og det går over til mann mot mann. En situasjon jeg var meget fornøyd med! Dronningene blir byttet av og det er mindre å bekymre seg over. Han har fortsatt et lite press i sentrum, og jeg skal være litt forsiktig med trekkene mine. Er jeg ikke helt nøyaktig så kan jeg få en veldig ubehagelig stilling.
Vi har kommet en god stund inn i partiet og jeg har redusert på klokka og vi har cirka like mye tid igjen på klokka. Stillingen er fortsatt veldig jevn, men han har kanskje noe press. På et tidspunkt så har jeg en veldig god mulighet til å avverge presset hans og kanskje til og med få en litt bedre stilling. Jeg ser denne muligheten, men dessverre velger jeg en annen mulighet som jeg trodde var like god. Dette fører til at jeg må ta et veldig viktig valg etter et par gode trekk fra hans side. Jeg kan enten prøve å forsvare en stilling med likt materiell men med en litt ubehagelig og svak struktur. Eller så kan jeg ofre en eller to bønder og forsere et ulikefarget løpersluttspill med et tårn hver i tillegg. Jeg går for det siste ettersom jeg ser svært svært gode muligheter for å få byttet av tårnene og da er det veldig enkel remis i et ulikefarget løpersluttspill. Selv om jeg er både 1 og 2 bønder under, så er det inget problem. I tillegg har jeg en veldig aktiv stilling med et tårn som invaderer 2-raden hans og en konge som er sperret inne av mine bønder. Han velger å knaske i seg bonde nummer 2, men da blir jeg svært svært aktiv med tårnet mitt og truet å slå ut en del av bøndene hans, samtidig som jeg truer å bytte av tårnene i et par trekk hvis han velger å beholde bondefordelen hans. Han velger å holde på bøndene sine og da kan jeg meget komfortabelt bytte av tårnene og da vet jeg allerede at remisen er sikret og turneringsseieren er i boks! Kongen hans er helt lukket og kommer seg så vidt ut. Og når den kommer ut etterhvert, så har jeg lukket av alle bøndene hans, og siden det er løpere som går på forskjellig farge, så er det absolutt ingenting han kan gjøre for å vinne partiet.
Partiet ender remis og jeg får et «Congratulations on your tournament victory” fra min motstander. Turneringsseier nummer 4 på rad var i boks!!! En helt utrolig deilig følelse.
Jeg kan reise hjem med en meget god følelse og stolthet etter en lang og tung periode på sjakkbrettet.
Det å spille to turneringer på rad er noe jeg ikke har gjort på 6-7 år. Og jeg kan si én ting. Det er utrolig hardt og slitsomt, men også helt utrolig givende. Jeg vil bare spille mer og mer! Men det er også en utrolig deilig følelse når du setter deg på flyet på vei hjem igjen. Du kan senke skuldrene og endelig få litt velfortjent fri.
For øvrig var Spania veldig varmt som sikkert de fleste har lest på nyhetene, og det var da perfekt at den første turneringen var rett på stranda, men derimot enda verre på turnering Nr2 i Valencia. Der var det grisevarmt hele tiden, og vi var plassert midt i byen, uten noen mulighet til å kjøle seg ned. Men det gikk greit for meg, ettersom mesteparten av tiden gikk til å forberede meg til partiene og spille selve partiene. Når det kommer til matveien denne turneringen, så valgte jeg en meget interessant variant. Ettersom jeg reiser til OL i India om en uke, så valgte jeg å spise overraskende mye indisk, for å forberede magen på tøffe tider, hehe. I tillegg så var det fantastisk godt, og jeg leverte jo virkelig resultatene. Så muligens har jeg funnet min vinneroppskrift. Hvem vet?
Allerede dagen etter hjemreise tilbake til Norge, så er jeg på flytur igjen. Men denne gangen uten sjakk. Nå tar jeg meg en liten ferie i Lofoten med fruen, og lader opp batteriene så godt som mulig til det kommende sjakk-OL som starter i slutten av Juli.
Jeg gleder meg enormt til OL start, og det blir svært spennende å se hvordan et rekordsterkt Norge-lag kan gjøre det. Jeg har troa!
Over og ut fra JS i Lofoten.
