Å tape i sjakk kan være noe av det verste som finnes. De fleste turneringsspillere har opplevd å ha en fantastisk stilling, der det eneste som gjenstår er å konvertere til seier, for så å gjøre tidenes blemme og deretter tape direkte. Så følger en kombinasjon av sorg, sinne og oppgitthet. Hvordan kunne jeg være så idiot?
Det er mulig du er dårlig i sjakk, men idiot er du neppe. La oss snakke litt om noen vanlige utfordringer i sjakklæring, og hvordan du kan overkomme dem.
Sjakkens renommé
Sjakk er ofte forbundet med intellekt, kløkt og høy IQ. Det er kanskje ikke så rart at sjakk har rykte på seg som et spill forbeholdt rakettforskere og matematikere. Med mennesker som Atle Grønn, Hans Olav Lahlum og Torstein Bae til å kommentere sjakksendinger på norsk TV, er det lett å anta at du minst må ha fem års utdanning for å ha noe i turneringsverden å gjøre. I tillegg blir vi bombardert med filmer og serier der hovedkarakteren beviser sitt enorme intellekt ved å smadre motstanderen på brettet.
I mine år som sjakkinstruktør for barn og voksne har det vært en gjenganger å møte på mennesker som, etter å fått juling på brettet av en sterkere spiller, gjerne kommer nedbrutt og forteller at de ikke tror at de har det som skal til for å spille turneringssjakk. Her er noen klassikere:
- “Sjakk ligger ikke for meg”
- “Jeg er ikke smart nok”
- “Jeg kommer aldri til å skjønne dette”
Sannheten er at du kan tape så mange sjakkpartier du bare vil med verdigheten i behold. Til (noen) sjakkspilleres enorme skuffelse, er dessverre ikke sjakkratingen eller turneringsresultatet ditt noe tegn på hvor smart du er. Det forteller deg, tro det eller ei, hvor god du er i sjakk! Intet mer, intet mindre.
Metastudier viser at det er en liten korrelasjon mellom IQ og å spille sjakk, der korrelasjonen blir mindre jo eldre spilleren er. Smarthet sier også lite om hvilken av spillerne som møter opp som er best i sjakk. Ser du på turneringsspillere, er det på ingen måte gitt at personen som vinner har høyest IQ. På enkelte måleområder er det faktisk negativ korrelasjon, altså at spilleren med lavest rating statistisk sett har høyere IQ. Det finnes altså belegg for å mene at du er smartere om du taper i sjakk (som anbefales å melde fra til vennen du taper mot hver gang du spiller).
Mer om sjakk og IQ kan du finne her og i denne videoen av Benjamin Keep:
Nådeløst spill
En av grunnene til at det føles verre å tape i sjakk enn i for eksempel Monopol, er fraværet av flaks. Hvis du taper i et spill der du blir satt i en ulempe ved at du fikk dårlige kort eller at motstanderen din lander på de riktige tomtene hver gang, har du alltids noe å skylde på. Din eneste påvirkning på om motstanderen din kaster to seksere på terningen akkurat når han trenger det, er hvorvidt du valgte å bli med å spille. Utover det, finnes det ingen måte du kan endret utfallet på.
Flaks kan være positivt for en spillopplevelse. I spill er det ofte en mekanisme for å utligne forskjeller i ferdighet, og egner seg spesielt godt hvis det sosiale står i sentrum av aktiviteten. Du trenger ingen forkunnskaper i Monopol for å vinne, selv om det øker sjansene dine betraktelig. Dermed kan både Theo på 8 år og Sigvald på 60 spille monopol sammen, uten at det er gitt hvem som vinner.
I sjakk, derimot, finnes det ingen unnskyldning. Uansett hvordan du vrir og vender på det, er det du som har kontroll i et sjakkparti. Du kunne gjort noe annerledes tidligere i partiet for å forhindre at du ble satt sjakk matt eller mistet dronningen din. Mangel på unnskyldninger gjør det vanskeligere å svelge tapet. I tillegg spiller du én mot én. Begge spillere har samme brikker, og de beveger seg helt likt. Du sitter med fullstendig informasjon over hva som foregår. Det er noe iboende vondt i å tape mot en person kun basert på hvor hen valgte å plassere brikkene sine.
Man skulle tro at et spill uten tydelige flakselementer ville gjort det enklere å lære. Resultatet blir fort omvendt: Ettersom man ikke har tilfeldigheter å skylde på for et tap, er det mange som blir demotiverte og slutter å spille. Å ikke spille partier mot andre mennesker og samtidig forvente å bli bedre, er selvmotsigende. Det er erfaringen av å trå feil som gjør at du kan rette på strategien din og bli flinkere. Enhver toppspiller har tapt titusenvis av ganger, og jo tidligere du blir vant med det, jo bedre.
Hvis ikke IQ, hva kreves for å bli god i sjakk?
Sjakk, som alle andre ferdigheter du ønsker å tilegne deg, handler om trening. Det er nesten komisk hvordan enkelte tror at sjakk er en slags iboende ferdighet folk har eller ikke har.
For å dra en analogi: Det hjelper nok å ha god kroppsbygning for fotball, men det er absurd, faktisk på grensen til frekt, å anta at å bli en proff fotballspiller er en slags medfødt ferdighet. Jeg kan love deg at alle som spiller i Premier League har jobbet beinhardt for å ende der de har gjort, både ved å spille, men også ved fysisk trening, jobbe med strategi og drille sine svake punkter.
Selv om sjakken ikke bruker kroppen fysisk (med mindre du anser å flytte treklosser som fysisk trening), fungerer det på samme måte. Magnus Carlsen har brukt uttallige timer på å trene, tenke og spille sjakk. Faktisk nesten hele tiden, i følge ham selv:
I motsetning til fysisk krevende øvelser finnes det heller ingen begrensning for hvor lenge man kan jobbe.
Heller enn IQ, er sjakkevne en kombinasjon av personlighet/motivasjon og erfaring. Skal du ta igjen Magnus på verdensrankingen kreves også evner i tillegg, men jeg antar du som leser dette neppe har ambisjoner om å spille neste VM.
Personlighet og motivasjon er selve drivkraften til å sitte i timesvis og løse sjakkoppgaver, spille, analysere partier og lære seg nye åpninger. Den aller største sammenhengen ligger mest sannsynlig her. Hvis du klarer å lage en rutine og investere mange timer i uka på sjakk over lang tid, så kommer ferdighetene deretter. Det skal legges til at målrettet trening er vanvittig mye mer effektivt enn å spille sporadisk og målløst. Det å kunne tenke kritisk over feilene du gjør er den beste medisinen mot dårlige sjakktrekk.
Erfaring henger også sammen med motivasjon, men innebærer å spille i kompetitive miljøer. Dette er som regel den beste sjakktreningen du får, ettersom spillere på fysisk turnering gjør alt de kan for å vinne og er fullt konsentrert. Turneringene gir deg den beste kritiske testen på om spillestilen, åpningene og strategiene dine er gode nok. Turneringer gir deg også anledning til å bli kjent med andre sjakkspillere, som gjør at man har andre å rivalisere, trene og diskutere sjakk sammen med.
Neste gang du får følelsen av å ikke være god nok, husk at det er følelsen av å være dårlig som forhindrer at du blir bedre. De som kjemper seg gjennom frustrasjonen av å feile, er de som lykkes til slutt.
Dersom du ønsker å ta steget til turneringssjakk, inviterer Offerspill til fysiske turneringer hver måned i sjakksesongen. Aktuelle turneringer finner du i vår turneringskalender.