TOSKA BABY!
Som noen kanskje har fått med seg på Facebook opplevde Alexander Tømmerås og Tony Alexander Storm noe av det mest absurde jeg har hørt om under Norway Chess Open tidligere i måneden. Tony Alexander har under ført i pennen.
Det var ingen i Oslos sjakkmiljø på 80-tallet som trodde den unge, talentfulle sjakkspilleren David Aleksander Toska i voksen alder skulle planlegge og gjennomføre norgeshistoriens største bankran i Stavanger. Men det skjedde altså, 12 April 2005. Den skarpskodde sjakkspilleren hadde forlatt de 64 rutene og dykket ned i den kriminelle verden. Han spilte ikke lenger med sjakkbrikker, men levende mennesker og store penger. Til slutt ble han satt sjakk matt av politiet i Spania.
Ikke vet jeg om Toska har brukt fengselstiden til å spille sjakk, men det hadde ikke forundret meg. Nå som den tidligere bankraneren har sonet ferdig i fengsel, så vil da også et comeback som sjakkspiller være mulig for ham. Spørsmålet er hvordan han ville blitt behandlet i Stavanger dersom han var deltaker i Norway Chess Open. Ville media kastet seg over ham? Ville han blitt overvåket og utsatt for politirazzia mens han oppholdt seg i den vakre vestlandsby?
Da undertegnede og Alexander Tømmerås leide en Airbnb-leilighet i Stavanger sentrum i forbindelse med deltakelse i Norway Chess Open, så var det ikke Toska og Nokas-ranet jeg tenkte på. Ute skinte sola, halvliteren var god og jeg lot meg glede av fine damer i blomsterkjoler. Det føltes som om vi alle klamret oss fast i de siste solfylte sommerdagene. Livet var godt å leve. Sveve over byen. Men så skjedde det noe som fikk meg til å tenke på bankranet i 2005: Klokken 04 om natten ble jeg vekket av dunking og lommelykter utenfor mitt soveromsvindu. Trøtt og forfjamset tittet jeg ut og fikk øye på fire menn med hjelmer, skjold og våpen. Det var politiet. Hva i helvete er det som skjer, tenkte jeg. Så fikk jeg beskjed om å gå ut på trappen. Jeg slengte på meg joggebuksa og gikk ut. Hold hendene over hodet! skrek den ene til meg, før jeg måtte forklare hva jeg het og hvorfor jeg befant meg i leiligheten. Jeg måtte også banke på soveromsdøra til herr Tømmerås og vekke ham fordi politiet ville se oss begge. Det hele var som en film. Helt absurd. Neste dag ringte vi politiet, men operasjonslederen nektet å fortelle oss hva som skjedde - vennlighet og ydmykhet var tydeligvis et fremmedord i den gården.
Hadde jeg vært like paranoid som Viktor Kortsjnoj, så ville det garantert klikket for meg. Da ville den dramatiske situasjonen blitt tolket som et bevisst angrep fra sjakkarrangørens side etc. Men heldigvis er jeg ikke på det nivået, og rent rulleblad har jeg også. Jeg forsto selvfølgelig at politiet var på bærtur denne natten, og at de ikke var ute etter to glade sjakkamatører fra Oslo. Kanskje var det Toska som bodde i 2. etasje i huset vi bodde i?
