(UT)MATTET AV KORONA

Dette portrettintervjuet kunne for eksempel ha funnet sted på en fortauskafe i Oslo. Vi kunne ha drukket øl i vårsola mens vi tok en prat om livet som sjakkspiller. Månedens intervjuobjekt har tross alt vært på vodkakjøret med Eric Hansen. Han spytter ikke i glasset, som det så fint heter. Men det er ikke lov å gjøre noe sånt nå. Norge er stengt. Myndighetene tror man blir kvitt koronaviruset på den måten. Jeg sitter altså koronafast i min skrivestue i Värmland og blir satt i karantene dersom jeg våger meg over i gamlelandet. Men andre har det langt verre enn meg i disse tider. Spesielt de som har mistet jobben.
       Det er helt jævlig, oppsummerer Aryan Tari (21) da jeg spør hvordan koronakrisen påvirker ham som sjakkspiller og menneske.
       Etter en stille periode var han klar for å gyve løs på nye utfordringer og forhåpentligvis komme nærmere målsetningen om 2700 i rating. Han skulle blant annet spille turnering på Cuba. Hva er vel kulere enn det? Men plutselig snus alt opp ned. Alt forsvinner. Levebrødet og planene tas ifra ham. Dagene bare glir avsted. Heldigvis slipper han å betale husleie siden han bor hjemme hos foreldrene i Asker. Og heldigvis har han en sjakkglad kamerat som kommer på besøk en gang i blant. Men det er også alt han har av lyspunkter. Livet er satt på vent.
       Man gir litt faen og merker formen blir dårligere, innrømmer han.
       Å være profesjonell sjakkspiller er synonymt med å reise. De som tror seriøse sjakkspillere er asosiale nerder, og som av den grunn ikke rammes så hardt av koronakrisen, fordi de er vant til å sitte på gutterommet og spille nettsjakk, er folk som ikke vet hva de snakker om, fastslår Aryan.

Det er en solrik formiddag og vårfuglene kvitrer. Folk flest har forlengst spist lunsj og er snart ferdig med arbeidsdagen. Men sånn er det ikke med oss. Vi er begge trøtte i trynet selv om klokka er to på dagen. Det første spørsmålet er det Aryan som stiller:
       Spiller du sjakk?
       Jeg merker jeg blir litt forlegen, litt flau, siden jeg er så fersk som sjakkspiller. Samtidig er jeg selvfølgelig stolt over å kunne representere Offerspill SK i de lavere divisjoner.
       Ja, men på et meget lavt nivå, svarer jeg nærmest unnskyldende ovenfor sjakkmesteren. Jeg spilte sjakk som barn og gjorde comeback i fjor, tilføyer jeg.
       Jeg skifter tema så fort jeg klarer, som om jeg er redd for å bli avslørt som en total evneveik sjakkspiller. Jeg vil gjerne vite mer om det å være B-menneske. Og Aryan forteller om en skolehverdag preget av søvnunderskudd. Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsene hans. Det er et slit å være B-menneske når det forventes at man skal være det motsatte. Å stå opp tidlig kan være et helvete.
       Samfunnet legger bare opp til det, at man skal være A-menneske. Det er faktisk diskriminerende. Om 20 år tror jeg skolene vil starte senere. At man forstår mer.
       Hva med sjakkpartier som starter tidlig på dagen? Hvordan takler han det?
Selv har jeg smertelig erfart at jeg taper mot hvem som helst dersom jeg er trøtt og ikke har energi i kroppen. A-mennesker forstår neppe hvor tøft det kan være, men det må vel være mulig å starte kampene i fire-fem tiden, slik at også B-mennesker kan få mulighet til å spille sjakk med uthvilt hjerne?
       Det er vel ikke så mange mennesker som legger seg klokken ni, ti om kvelden. Jeg synes for eksempel det er rart å begynne så tidlig med sjakk for å få plass til Quiz på kveldstid, sier Aryan og henviser til NM, hvor kampene begynner kl. 10 og 11.
       Faen, så tidlig, da blir ikke noe NM på meg, mumler jeg misfornøyd.

Jeg stirrer inn i Skype-logoen mens jeg hører Aryan fortelle om sin utvikling som sjakkspiller; fra de første trekkene som femåring med sin far, til å bli tidenes nest yngste stormester i Norge som sekstenåring og juniorverdensmester som 18 åring. Når jeg spør ham når han visste han ville bli stormester svarer han 10 år.
       Hvordan kunne du vite det? spør jeg.
       Når man vier hele livet sitt til sjakk, og begynner så tidlig som jeg gjorde, så var det helt naturlig, sier han. Det kom ikke som en overraskelse på meg å bli stormester. Det hadde vært veldig rart om jeg ikke ble det.
       Men ble du overrasket over din egen prestasjon da du ble verdensmester?
       Ja, jeg ble jo det, selv om jeg visste det var mulig, svarer Aryan som også innrømmer at VM-bragden har skapt press, selv om han ikke har noe i mot oppmerksomhet:
       Oppmerksomhet er bare gøy, sier han.

Å håndtere press er en utfordring i seg selv, en del av sporten. Gullmedaljer har alltid en bakside. Lista over juniorverdensmestere inneholder mange store sjakknavn, blant annet tungvektere som Karpov, Kasparov og Anand. Det sier seg selv at forventningspresset økes av å ha sitt navn på en slik eksklusiv liste. Etter å ha tapt et parti i Riga, mot en lavere rated spiller, så stilte han seg selv spørsmålet om hvorfor han spilte sjakk. Han var trist og oppgitt. Det ble en liten eksistensiell krise der og da.
       Aryan avslører at han vurderer å teste ut meditasjon, i tillegg til styrketrening. Vi snakker også om musikk som inspirasjonskilde. Vi er enige om at glissen kjærlighetsmusikk kan ødelegge et sjakkparti, fordi man kan bli uggen av det. Man bør jo være i godt humør når man spiller sjakk! På spørsmål om han leser teori og studerer sjakk via litteratur er svaret nei. Det er først de senere år han har bladd litt i sjakkbøker.
       Jeg er litt lat, hevder Aryan.

Det anslås at cirka 600 millioner mennesker spiller sjakk. De færreste blir stormestere, og enda vanskeligere er det å bli verdensmester. Internett har definitivt bidratt til økt sjakkinteresse i mange land. Bullet og blitz er mer populært enn noensinne. Det kvalitative perspektiv kan imidlertid diskuteres. Jon Ludvig Hammer snakket nylig om hukommelse i en twitchsending og pekte på noe interessant i den sammenheng; at man lærer mye mer av å flytte brikker på gamlemåten fordi man bruker flere muskler. Som om trekkene og mønstrene setter seg i kroppen. Aryan er enig med Hammers teori:
       Det blir ikke det samme, det er forskjell. Stor forskjell egentlig.
       Kan man bli stormester av å bare spille nettsjakk?
       Nei, det kan man ikke, svarer Aryan uten å nøle.
       Godt å vite, tenker konservative meg.

Samtalen går mot slutten. Vi takker hverandre for en trivelig prat. Fra mitt kjøkkenvindu ser jeg en fiskeørn sveve over grantoppene. Ensom og sterk. Ørnen har full oversikt over landskapet. Plutselig stuper den og fanger fisk i elva. Det er ingen som kan hindre ørnen i å fly dit den vil. Og jeg tenker dette kan være et bilde på Aryan Tari. En ørn som bare venter på friheten. Friheten til å briljere.

Portrettintervjuet med GM Aryan Tari er utført og skrevet av "Mr. Storm" som fremover til komme med Månedens Intervju med en kjent profil i klubben.